IDDIS – Norsk grafisk museum – Litografiet i Stavanger

I Stavanger henger hermetikkindustrien og grafisk industri nøye sammen, den ene hadde ikke blitt så stor og suksessrik uten den andre.

Ser man bort fra Oslo-området, hadde Stavanger den absolutt største konsentrasjonen av grafisk industri i Norge. Trykkeriene i Stavanger vokste frem som sekundærindustri til den omfattende hermetikkindustrien fra slutten av 1800-tallet, med etiketter til hermetikkbokser som et hovedprodukt. Gjennom dette ble Stavanger-regionen ledende i Norge på litografisk produksjon og offset-trykk, og holdt toppnivå også i Europa.

I tillegg til etiketter ble det også trykt mengder av annen emballasje i papir og blikk, og forbruksmateriell som brevpapir, sjekkhefter og så videre til hermetikkindustrien, og det vokste også frem forlagsvirksomhet i byen.

Da det utover 1900-tallet begynte å gå nedover med hermetikkindustrien, klarte mange av trykkeriene i Stavanger å rette seg inn mot nye markeder, og grafisk industri ble en selvstendig industri som gjennom 1900-tallet har vært blant de største sysselsetterne i regionen.

Etikettene som ble limt utenpå hermetikkboksene ble i Stavanger kalt Iddisar. Betydningen av ordet Iddis kommer fra ordet etikett som har blitt forenklet til iddis på barnespråk. I den hyppige bruken ved lek og bytting ble tre stavelser for langt. Derfor ble det forkortet til iddis, som er lett å uttale og dermed mer funksjonelt. Iddisane var fargerike innslag i en ellers grå hverdag, og mange barn samlet på iddisar som de fikk fra trykkeriene. Hadde man flere iddisar av samme slag, var det vanlig å dele med seg ved å strø eller sjeine iddisar ut i luften slik at andre kunne plukke dem opp og tilføre sin egen samling.

Litosteinene som ble brukt til produksjon av litografi kom blant annet fra litosteinbrudd i Solnhofen-området i Sør-Tyskland.