IDDIS – Norsk grafisk museum – Trykkeriet

Kjenner du lukten av trykksverte? Du er nå i museets hjerte – i trykkeriet vårt. Bildet bak meg viser eksempel på hvordan arbeidsgangen i et trykkeri kunne være. Dette viser et stort og ganske moderne trykkeri. Trykkeriet du står i nå, er ikke så stort, og her brukes gamle teknikker som ikke lenger brukes kommersielt.

Vi har en brosjyre med et kart over trykkeriet. Det viser hva de forskjellige områdene forteller om, og litt om prosessen med å lage en trykksak med blysats og høytrykk-teknikk (boktrykk).

Det første området er håndsetteriet (A), hvor typografen satte tekst for hånd med blytyper. Så kommer du til maskinsetteriet (B), med Linotype settemaskinen som er en av våre største skatter!

Når teksten var ferdig satt, gikk den til korrektur, ombrekning og utskytning (C)

Da var teksten klar til trykking på en håndtrykkpresse (D) eller en hurtigpresse (E), som trykte i høytrykk-teknikk (boktrykk).

Andre trykketeknikker er litografi (F) og offset (G).

Når en trykksak var ferdig trykt måtte den skjæres og heftes, og det kan du se mer om i bokbinderiet vårt (H).

Når de frivillige i museets Venneforening er til stede kan du også se disse håndverkene, verktøyene og maskinene i praksis.

Typograf og boktrykker var yrker som det etterhvert ble ganske vanlig at døve hadde. I Døves tidsskrift kunne man i 1961 lese at: «Tiltaket Døves Trykkeri AS har vist veien! La oss se på vårt trykkeri som en nøkkel som kan låse opp døren for døve som vil utdanne seg som typograf».

Thorbjørn Johan Sander forteller:

«Typograf-faget var lenge regnet som utilgjengelig for døve. Etter andre verdenskrig fikk en døv i Bergen sjansen til å begynne i lære i faget. Dette ble fulgt med stor interesse av Norske Døves Landsforbund, som så mulighetene for opprettelse av et trykkeri med en viss tilknytning til yrkesskolen for døve gutter i Bergen. Forberedelsene tok til i samarbeid med mesteren hvor den døve lærlingen fikk sin læretid, og allerede kort etter at denne lærlingen, Thorbjørn Johan Sander, var blitt svenn i typograffaget, ble Døves Trykkeri AS etablert av Norske Døves Landsforbund, med Sander som faktor, og første lærling der ble tatt opp. Det var i 1951. Dette førte etter hvert til at en rekke døve fikk sin utdannelse som settere og trykkere og fikk seg arbeid i trykkerier i andre byer, de fleste i Oslo. Trykkeriet fikk senere status som vernet bedrift (1967) og sysselsatte fra da av også en del andre yrkesvalghemmede.»

Døves Trykkeri AS vokste etter hvert så mye at det var ansatt over 30 personer der.