IDDIS – Norsk grafisk museum – Det trykte bilde

En grafisk design-student spurte en gang instruktøren sin:

“Hva er forskjellen mellom offset og høytrykk?”

Instruktøren sa:

“Når en jente kysser lommetørkleet sitt, og så presser det mot leppene dine, det er omtrent som offset. Men når hun presser leppene sine direkte mot dine, det er høytrykk!»

Høytrykk og offset er en av mange trykketeknikker. Vi skiller mellom tre hovedteknikker for trykking: Høytrykk, dyptrykk og plantrykk.

Høytrykk betyr at det som trykker er forhøyet, som i et stempel. Bøker ble trykt i høytrykk helt til 1900-tallet. Tresnitt-illustrasjoner er også høytrykk, og har vært i bruk i 2000 år for å reprodusere bilder.

Dyptrykk betyr at det som trykker ligger dypt i trykkplaten, i fordypninger som skjæres eller etses inn. Dyptrykk gir veldig god kvalitet på trykking av bilder, og brukes derfor ofte til høykvalitets bildemagasiner. Kobberetsning er en type dyptrykk, som var veldig mye brukt til å trykke mange eksemplarer bilder til bøker på 1500-1700-tallet.

Plantrykk betyr at det ikke er noen forskjell i høyde mellom de trykkende og ikke-trykkende delene av trykkplaten. Litografi er en plantrykk-metode, og det fikk stor betydning for reproduksjon av kunstverk og andre bilder fra 1800 og fremover.

Da fotografiet ble oppfunnet, ble det en utfordring å finne ut hvordan det kunne trykkes på papir. Da man fant løsningen, ble det å lage såkalte klisjeer for trykking etter hvert en egen industri som kaltes kjemigrafi. Man brukte kjemikalier for å etse fotografiene inn i metallplater som ble brukt til å trykke med. Da databehandling og skannere ble oppfunnet, forsvant yrket kjemigraf.