IDDIS – Norsk grafisk museum – Alois Senefelder – litografiets oppfinner

Den tyske skuespilleren og dramatikeren Alois Senefelder eksperimenterte i 1796 med en ny trykkemetode, basert på at vann og fett frastøter hverandre. Han begynte med å etse på metall og stein, og tok etter hvert oppdrag med å trykke tekst og noter. Etter videre eksperimenter oppfant han i 1798 det han kalte kjemisk trykk eller litografi. Dette var verdens første plantrykk-metode.

Alois var den eldste av ni søsken. Selv om han tidlig viste ferdigheter i matematikk, fysikk og kjemi, overtalte foreldrene ham til å studere jus. Han klarte ikke å fortsette studiene ved Universitetet i Ingolstadt etter at faren døde, og forsøkte derfor å forsørge seg selv som utøver og forfatter, men uten å lykkes.

Senefelder ønsket å publisere skuespill som han hadde skrevet, men han hadde ikke råd til den dyre graveringen av trykkplater, og prøvde å gravere dem selv. Hans arbeid med kobberplater var ikke særlig vellykket. En hendelse førte til at han oppdaget mulighetene for å trykke også på stein;

En dag i 1795 mens han satt i verkstedet sitt, ropte moren hans til ham. Hun skulle levere en klær til vaskeriet og trengte papir for å skrive ned vaskelisten. Senefelder hadde ikke noe å skrive på, så han skrev listen på en flat stein med en fettblyant. Da han etterpå prøvde å vaske bort listen viste det seg at tegningen ikke trakk til seg vann!

Grunnlaget for den litografiske teknikken er at fett og vann avviser hverandre. Bildet tegnes speilvendt direkte på kalksteinen med fettholdig kritt eller tusj. Deretter blir steinen behandlet kjemisk for å feste og herde motivet, og gjøre steinen mer mottakelig for vann. Steinen fuktes, og vannet støtes bort fra de fete områdene mens resten av overflaten er våt. Den fettholdige trykkfargen valses på, og fester seg der det er tegnet med fet farge, og ikke på de fuktige delene av steinen.

Med litografi kunne man trykke eller reprodusere mest i flere farger, og bilder ble tilgjengelige for flere mennesker. Uten litografi hadde masseproduksjon av trykksaker i farger på 1800-tallet ikke vært mulig.